Gutter må oppfordres til å ta del i språkaktivitetene i barnehagen

Det er kjent at små jenter fra naturens side er språklig tidligere ute enn guttene. Nå viser en studie fra Lesesenteret at jenter også er mest interessert i lesing og andre aktiviteter i barnehagen som fremmer barns språklige bevissthet. Språklig bevissthet er en forutsetning for den første leseopplæringen.

– Språklig bevissthet handler om at barnet blir oppmerksomme på selve språket. Eksempler på dette kan være når de oppdager at ord kan rime, de kjenner igjen bokstaven sin, eller de begynner å leke med ord. Denne bevisstheten fremmes særlig gjennom aktiviteter som lesing, sang, rim og regler, og effekten er selvforsterkende, forklarer førsteamanuensis Elisabeth Brekke Stangeland ved Lesesenteret.

Guttene mindre interessert

Som en del av sitt doktorgradsarbeid har Brekke Stangeland studert 1005 barnehagebarn i Stavanger, fra barna var 30 måneder til den dagen de ble 33 måneder gamle. Funnene viser at de knapt tre år gamle jentene er mer interesserte og delaktige i språkaktivitetene i barnehagen enn guttene.

– Dette er tankevekkende. Når guttene deltar mindre i språkaktiviteter, er det fare for at de går glipp av viktig språkstimulering som fremmer språklige ferdigheter som er sentrale når de skal begynne å lære og lese. Det kan også gjøre at de ikke får de samme, positive erfaringene med lesing som jentene. sier Brekke Stangeland.

Hun presiserer at guttene både får oppfølging og blir sett i norske barnehager, og at personalet som regel er flinke til å oppfordre guttene til å delta i språkaktiviteter.

– Allikevel ser vi at guttene oftere velger bort disse aktivitetene. Da må vi spørre oss om hvorfor det er slik. Er aktivitetene attraktive for guttene? Er aktivitetene på guttenes premisser? Barn er ulike. Noen elsker å sitte i armkroken og lese, mens andre er fulle av prosjekter og har knapt tid til å sette seg ned. Det er viktig å ivareta det enkelte barns interesser og ønsker, og gutter i norske barnehager stimuleres og utvikler seg selvsagt språklig. Men sett sammen med forskingen som viser at det er forskjeller i gutter og jenters leseferdigheter i skolen, er det viktig at vi gjør det vi kan for at gutter og jenter skal møte skolen med like forutsetninger.

Er aktivitetene attraktive for guttene? Er aktivitetene på guttenes premisser?

Barnehagen er viktig

Tidligere undersøkelser av barns språk har i hovedsak basert seg på foreldrerapportering. I Stavangerprosjektet, som denne studien henter materialet sitt fra, er det barnehagepersonalet som observerer språkutviklingen hos barna. Brekke Stangeland har spurt seg hvordan barnehagen kan påvirke gutters og jenters språkutvikling.

– I rammeplanen for barnehagen heter det at ”Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen”. Siden språklig bevissthet ikke tilegnes av seg selv, er det viktig at det legges til rette for at alle barn får denne type språkstimulering, sier Brekke Stangeland.

Barn stimulerer sin språklige bevissthet både hjemme og i barnehagen, men 95 prosent av norske treåringer går i barnehagen, noe som gjør barnehagen til en viktig arena for språkutvikling.

– Et typisk bilde i en norsk barnehage er gjerne at jentene sitter rundt bordet og holder på med aktiviteter og samtaler med en voksen, mens guttene har litt mer futt i baken og er i full lek på gulvet. Vi skylder guttene å møte dem på deres egne arenaer, og tilby språkaktiviteter på deres premisser, sier Brekke Stangeland.

– Tidligere studier har også vist at barnehagelærere har forskjellige forventninger til jenter og gutter. Vi tar det liksom for gitt at guttene er aktive og kanskje litt rastløse, og forventer derfor heller ikke at mer stillesittende aktiviteter er deres førstevalg. 

Vi tar det liksom for gitt at guttene er aktive og kanskje litt rastløse.

Kjønnsforskjeller i lesing

Det er en viktig sammenheng mellom barns språkutvikling de første leveårene og hvor godt de lærer å lese. I mange år har det vært forskjell på leseferdigheter blant norske jenter og gutter, og ulikhetene er stabile til langt opp i skoleårene. Internasjonale undersøkelser viser at norske ungdomsskolegutter ligger et helt skoleår bak sine jevnaldrende jenter når det kommer til lesing. Norske gutter har en mer negativ holdning til det å lese enn jenter. Det er også langt flere gutter enn jenter som faller ut av videregående skole.

– Vi har ikke studert om forskjellene i leseferdigheter mellom gutter og jenter har en sammenheng med deltakelse i språkaktiviteter i barnehagen. Men vi vet at systematisk språkstimulering fremmer barns språklige ferdigheter. Ulik deltakelse i språkstimulerende aktiviteter kan bidra til å forsterke forskjellene som allerede finnes mellom barna. Dersom disse kjønnsforskjellene vedvarer, kan vi tenke oss at jentene får et forsprang, og at gutter og jenter derfor møter første skoledag med forskjellig utgangspunkt, påpeker Brekke Stangeland. 

Av: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret