Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 22 treff
En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.
Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.
Kunnskapsoversikten bekrefter mye av det vi allerede jobber med. Samtidig gir den oss noen nye perspektiver, sier Carina Lange Moi, avdelingsleder ved Jåttå barnehage i Stavanger.
I dette samarbeidsprosjektet er målet å få oversikt over forskning og erfaring innen digitalisering i grunnopplæringen. Videre ønsker vi å bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt og bidra til bedre formidling av nyere forskning.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova har vunnet The UKLA Academic Book Award 2021 for sin bok ‘How and Why to Read and Create Children's Digital Books’.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Nyhet
Bruk av visuelle verktøy kan være en god måte å hjelpe traumatiserte barn eller barn med lite språk med å gi uttrykk for meningene sine. Klara Øverland har vært prosjektleder for «VisMeg» – en nettside med verktøy som kan være til hjelp i samtaler med barn om tanker og følelser i vanskelige situasjoner.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.
Nyhet
Professor Natalia Kucirkova ved Læringsmiljøsenteret er tildelt Jacob Foundation Fellowship for perioden 2021-2023. Ho vert med dette første «fellow» frå eit norsk universitet.
Forskere ved UiS har utviklet og testet lekbaserte læringsaktiviteter for barn som går siste året i barnehagen. Det er en operasjonalisering av den nasjonale rammeplanen for barnehager og skal gjennom omsorg, lek og læring bidra til et likere og bedre grunnlag ved skolestart.
Når det gjelder digitalisering av skolen, er det ikke meningsfullt å vurdere om elevene skal bruke penn og papir eller en digital dings.
En studie fra Stavangerprosjektet viser at 2 ½ år gamle jenter mestrer de fleste hverdagsaktiviteter bedre enn guttene.
2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og kan falle utenfor sosialt, viser studie.
Barnehagen skal se hele barnet – og gode kartleggingsverktøy er til hjelp når man ikke ser alt, mener erfarne barnehagelærere i Stavanger.
Språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter, og guttene kan derfor få mindre språklig stimulering. - Vi skylder guttene å møte dem på deres egne arenaer, og tilby språkaktiviteter på deres premisser, sier forsker.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Barns møte med tekst har stor verdi. Leseaktiviteter, som høytlesning og samtaler rundt tekst gir opplevelser og glede. Dessuten er leseaktiviteter språkstimulerende.
Digitale hjelpemiddel kan gi ein type læring ein ikkje ville fått med meir tradisjonelle undervisingsmetodar. Det viser doktorgradsavhandlinga til Arne Olav Nygard.