Studentombudet ved UiS

Uavhengighet er selve fundamentet for å gjøre en god jobb som studentombud og et derfor en veldig viktig verdi for ombudet.

Studenter som møter utfordringer og problemer i studiesituasjonen kan i mange tilfeller ha mistet, eller være i ferd med å miste, sin tillit utdanningsstedet. Da er det viktig for studenten å vite at det finnes en uavhengig instans ved UiS som kan gi råd og bistand. Studentombudet har god oversikt over regler og rutiner og kan derfor forstå og forklare hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og bidra til å belyse problemet for studenten. 

Studentombudets rolle er å se problemstillingen eller utfordringen studenten kommer med fra utsiden og forsøke å hjelpe partene til å finne frem til den løsningen som er best for begge innenfor gitte rammer. En slik uavhengighet kan bidra til at partene kan tenke kreativt og åpent om ulike muligheter og komme frem til gode løsninger, innenfor det regelverket som gjelder ved UiS. 

Studentombudet er nøytralt og upartisk. Med det menes at ombudet ikke uttaler seg om politiske spørsmål som rører seg ved UiS. I tillegg er studentombudet upartisk i den forstand at ombudet aldri vil "ta side eller parti" med den ene parten i en sak. Studentombudet er ikke studentens advokat og skal derfor ikke tale studentens sak, men være en upartisk bistandsperson som skal forsøke å belyse og løse saken til beste for alle og innenfor rammen av de regler og rutiner som gjelder ved UiS. Studentombudet kan hjelpe studenter med å finne hvilke argumenter som er relevante for at de skal kunne ivareta sine interesser i en sak, og hjelpe til med å finne ut av og bistå i ulike prosesser. Men ombudet vil ikke eksempelvis skrive en klage for en student, eller føre en sak for en student i universitetets klagenemnd. 

Studentombudet har tauhetsplikt for alt det får vite i forbindelse med rollen som ombud. Det betyr at når en student kommer på kontoret, ringer eller sender epost så skal han eller hun være trygg på at det som blir sagt ikke forlater kontoret. Det betyr at du soms student kan fortelle studentombudet det du vil, uten å være redd for at noen andre skal få vite om det. Studentombudet har taushetsplikt om saken din overfor alle andre, både ved UiS og utenfor universitetet.

At studentombudet har taushetsplikt betyr at studentene kan snakke med ombudet om det de måtte ønske uten å tenke på om de ønsker at ombudet skal gjøre noe videre med saken eller ikke. Derfor er det avgjørende for studentombudet i alle saker, å avklare helt konkret hva studenten ønsker at ombudet skal gjøre med saken. Dersom det er nødvendig for å kunne belyse saken best mulig, ber ombudet om å bli løst fra taushetslikten av studenten. Det er det helt opp til student å avgjøre.

I noen saker ønsker studenten å være anonym. Dette gjelder særlig i saker der studenten ønsker å varsle om kritikkverdige forhold. Studentombudet kan hjelpe studenter som ønsker å varsle anonymt om for eksempel trakassering, mobbing, underslag eller brudd på sikkerhetsrutiner.

Noen ganger kan studenten ha behov for å si ifra om noe som har skjedd uten at saken tas videre. Informasjonen kan likevel være viktig fordi studentombudet kan se tendenser som det kan jobbes videre med på et overordnet nivå, uten at man behøver å gå inn på den enkelte saken.

Studentombudet skal være et lavterskeltilbud for studenter ved UiS. For studentombudet er det viktig at studentene ikke skal føle at det er vanskelig å komme til studentombudet eller at det føles å være til bry å ta kontakt med ombudet. Døren er åpen enten du har en vanskelig og alvorlig bekymring, eller om du bare er usikker på hva dine rettigheter er som student, eller hvordan du bør gå frem i en sak.

Ingen sak er for stor eller for liten, og dersom studentombudet ikke kan hjelpe, kan ombudet være en veiviser for studenten slik at studenten får den hjelpen han eller hun trenger.  

En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid, eller som ikke leverer en hjemmeksamen, mappevurdering eller liknende innen fristen, registreres som «ikke møtt».

Du har vanligvis tre forsøk på å bestå en eksamen.

Hvis det er sykdom som forhindrer deg å møte eller levere innen fristen kan du imidlertid levere legeerklæring for å få gjort fraværet gyldig. Man må søke om gyldig fravær i digital studentekspedisjon. Fristen er 5 virkedager etter eksamen. Har du gyldig fravær teller ikke eksamenen som et forsøk. Du kan lese mer om dette i universitetets forskrift om studier og eksamen.

Selv om du leverer legeerklæring på sykdom i løpet av perioden for en hjemmeeksamen eller liknende, gir det ikke automatisk rett til forlenget tid. Det er derfor viktig at du tar kontakt med fakultetet ditt og hører om det kan finnes en løsning dersom du skulle bli syk under hjemmeeksamen eller liknende oppgaver.

Dersom du velger å avbryte en eksamen må man levere blankt (ved hjemmeeksamen i Inspera) eller trekke seg under eksamen ved oppmøte på campus (ved skoleeksamen) for å bli registrert med trekk under eksamen. Dette teller som et forsøk. Dersom du ikke leverer en besvarelse eller ikke leverer blankt/trekker deg blir det registrert med "ikke møtt" og en får da ikke melde seg til ny/utsatt eksamen. En kandidat har anledning til å trekke seg fra ordinær eksamen senest 14 dager før dato for prøving uten at det registreres som et forsøk. For hjemmeeksamen regnes 14 dager før oppgaven gis. For ny/utsatt eksamen er trekkfristen 7 dager.

Er det sykdom som er grunnen til at du måtte trekke deg må du levere legeerklæring for at trekket skal gjelde som gyldig fravær.

Skal du ha rett på ny eller utsatt eksamen på grunn av fravær må fraværet være gyldig. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Utdanningsutvalget ved UiS fastsetter regler og vilkår for hva som godkjennes som gyldig fravær.

Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte i praksis kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner. Programplanen eller emneplanen skal si noe om hvor mye fravær du lovlig kan ha i en praksisperiode. Blir du syk mens du er i praksis er det veldig viktig at du gir beskjed til praksisstedet og det fakultetet du tilhører ved UiS. I noen tilfeller er det mulig å ta igjen sykedager i praksis etter avtale med praksisstedet.

Hvis du har hatt muntlig eksamen eller en praksisperiode kanj du ikke klag på resultatet av denne vurderingen. Har du hatt en skriftlig eksamen, enten skoleeksamen eller hjemmeeksamen, kan du klage på karakteren. Reglene for hvordan du klager finner du her.

Se særlig § 4-5 om begrunnelse for og klage over karakterfastsetting. Fristen for å klage er tre uker etter at du mottok resultatet. Når du klager sendes oppgaven din til ny sensur uten at den nye sensoren får vite noe om verken den forrige sensors vurderinger, hvilken karakter du opprinnelig fikk eller hva din begrunnelse er for å klage. Dette heter blindsensur. Fordelen med blindsensur er at du er garantert å få en helt ny og uavhengig vurdering av oppgaven, men du må være klar over at ny karakter også kan være til ugunst for deg som student - dvs at du får en dårligere karakter enn første sensur.

Når du klager på karakteren er det den nye karakteren som blir stående. Den kan du IKKE klage på. Det betyr at hvis du klager og går ned i karakter så er det den dårligste karakteren som blir stående. Det er derfor alltid en risiko i å klage på karakteren, med mindre du har fått F.

Ja, det kan du. regler for dette finner du også i lenken det er referet til over.

Du har rett på begrunnelse på både muntlige og skriftlige eksamener og uansett om det er gitt bokstavkarakter eller bestått/ ikke bestått. Begrunnelse på karakter ved muntlig eksamen gis umiddelbart etter at karakter er meddelt, mens ved skriftlig eksamen må man, for å få begrunnelse, fremsette krav om dette fremsettes en uke etter at karakter er gitt.

Sensorveiledning skal være tilgjengelig for studetnene etter at karakter er fastsatt.

Det er ikke krav om at sensorveiledningen skal bli publisert på tilgjengelig sted, men det skal være mulig å se den. Sensorveiledningen kan være med på å gi deg et bilde av om det er riktig å klage på karakter eller formelle feil ved sensur av eksamensoppgaven.